– Vi har muligheten til å påvirke og engasjere. Det er en innflytelse som vi må ta på alvor.
Publisert 14.08.2023
Koreograf og danser Jens Trinidad har vært DKS-utøver siden 2013. Han har turnert med «Now the field is open» av Hooman Sharifi, sammen med Impure Company og Deep Down Dopeizm, «Make me dance» med Panta Rei Danseteater og «Hiphop – dans og graffiti», produsert av DKS Akershus. Skoleåret 24/25 skal han på DKS-turné med «Compassion Stories» i Akershus, «Labyrint» i Innlandet og Finnmark og «Shout» I Akershus.
Hvordan er det å turnere i DKS?
– På mange måter er det luksus og svært givende. Å møte et bredt spekter av barn og ungdommer gir mange ærlige tilbakemeldinger, og disse øyeblikkene driver meg videre både som kunstner og i livet generelt. Både utøvere og publikum blir utfordret på sine egne måter. Møtet med så mange publikummere gir også forestillingene muligheten til å utnytte sitt potensial, og den lengre levetiden bidrar i tillegg til en bærekraftig utvikling.
Hva mener du er det mest unike ved å være en del av DKS sammenlignet med andre typer kunstneriske engasjementer?
– Det som nevnes over, pluss det faktum at vi (som oftest) besøker skolene, deres gymsaler/aulaer eller klasserom. Dette skaper en trygghet for barn og unges personlige opplevelse med kunsten. Responsen er ofte veldig ærlig og umiddelbar, og den gjenspeiler både alder og det rommet vi opererer i. Samtidig er man med på å etablere en relasjon med kunsten fra en tidlig alder, uavhengig av bakgrunn, økonomi og sosial tilhørighet.
Det som berører oss spesielt, er når elever med sosial angst eller andre psykiske utfordringer åpner seg og har tillit til oss som utøvere og rommet vi skaper.
Jens Trinidad
Hvordan har DKS-ordningen påvirket din tilnærming til formidling av kunst?
– Først og fremst har det gitt meg mer kunnskap om formidling av kunst for barn og unge. Kunsten, spesielt dansen, kan ha en stor betydning når den oppleves/møtes fra en tidlig alder. Fantasi, lekenhet og en kroppslig tilnærming har en stor påvirkning på både samfunnsutviklingen og individuell utvikling. Den formbare kroppen og hjernen til denne målgruppen har vært en interessant inngangsport til det kunstneriske. Vi har muligheten til å påvirke og engasjere. Det er en innflytelse som vi må ta på alvor.
Kan du dele et spesielt minne eller opplevelse du har hatt på en DKS-turné?
– Vi har turnert en del med både «Labyrint» og «Hiphop – dans og grafitti» under den tilrettelagte ordningen. Noen ganger hører vi fra lærere og assistenter at de ser nye sider av elevene, som de ikke får oppleve i skolens hverdag. Det som berører oss spesielt, er når elever med sosial angst eller andre psykiske utfordringer åpner seg og har tillit til oss som utøvere og rommet vi skaper. Dette viser musikkens og dansens kraft i ulike perspektiver, samt tilgangen til kroppen.
Å få turnere under den tilrettelagte ordningen er et høydepunkt for «Labyrint». Det gir rom for tilhørighet og samvær med ulike kropper og utfordringer. De intuitive og spontane møtene for samspill og kommunikasjon er betydningsfulle. Selv med ulike funksjonsnedsettelser har mange elever en tilgjengelighet og en åpenhet som utfordrer det normative samfunnet.
