Scenekunst - DKS for utøvere
Scenekunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) omfatter et mangfold av sceniske uttrykk og sjangre innenfor teater, dans, opera og nysirkus. En scenekunstproduksjon i DKS kan vises både for større og mindre grupper av elever, tilpasset ulike typer visningsrom som klasserom, gymsal, aula, teatre og kulturhus.
Elevene kan delta som medskapende i varierende grad og på ulike områder: I den ene enden av skalaen finner vi tradisjonelle forestillinger der det er et tydelig skille mellom scene og sal, utøver og publikum. I den andre enden finner vi mer interaktive former og verksted der elevene gjennom kreativ medskaping selv bidrar til det kunstneriske uttrykket.
Forestillinger varer ofte mellom 45 og 90 minutter, mens et verksted kan gå over lengre tid.
Søknader til DKS merket som «scenekunst» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylket eller kommunen. Søknaden kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunstuttrykk.
Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS. Se gjeldende satser her.
Produksjoner i DKS som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket.
Norsk Scenekunstbruk bidrar med støtte til produksjon og formidling av scenekunst for barn og unge. Støtteordningen SPENN omfatter både nyproduksjon og tilrettelegging eller gjenopptakelse av eksisterende produksjoner for turné. Du kan søke eksisterende produksjoner inn i Scenekunstbrukets repertoar. Et kunstnerisk råd vil da vurdere forestillingen med henblikk på kunstnerisk kvalitet og formidlingskvalitet. Samtlige fylkeskommuner er medlem i Scenekunstbruket, og får refundert deler av utgiftene til DKS-forestillinger de velger fra Scenekunstbrukets repertoar.
Tips til utforming av DKS-forslag innenfor scenekunst
Viktig: Fylkene og kommunene kan ha spesielle prioriteringer for det kommende skoleåret, som det er viktig at alle forslagsstillere kjenner til. En beskrivelse av slike prioriteringer, mål og føringer kommer opp når du huker av på et bestemt fylke eller kommune i skjemaet i DKS-portalen. Vi anbefaler å lese denne teksten nøye!
Det kommer inn svært mange innmeldinger til scenekunstfeltet i DKS-portalen. Derfor er det svært viktig for utøvere å skrive sammendraget av forslaget mest mulig konkret og tydelig – hva er det? Hvis sammendraget er vagt og ikke forteller hva forslaget handler om, er sjansen stor for at forslaget ikke blir valgt.
Etter sammendraget vurderes premisser og prosjektbeskrivelse. Vær nøyaktig når du fyller ut premissene i DKS-portalen. DKS-produsentene ønsker å vite nøyaktig varighet på forslaget/forestillingen, tid til opp- og nedrigg, krav til størrelse på scene, og hvor mange som skal reise på turné – dersom du har denne informasjonen. Husk å telle med teknikere, men ikke ta med bidragsytere som ikke skal turnere (f.eks. manusforfatter eller komponist).
Når du krysser av for kunst- og kulturuttrykk bør du velge det eller de som er mest relevant(e), ikke alle som kan være aktuelle. Underkategoriene hjelper DKS-produsentene med å søke og kategorisere, så her kan du gjerne krysse av for alle som gjelder din forestilling. Hvis forestillingen er opptatt i Scenekunstbrukets repertoar er det særlig viktig å krysse av for dette.
Under har vi samlet noen tips til hvordan du utformer sammendrag og prosjektbeskrivelse, samt en oversikt over viktige vedlegg som bør følge forslaget. Nederst finner du en forenklet sjekkliste over hva som bør være med.
Stikkord for et godt sammendrag er kort, konkret og tydelig:
Hvem?
- Hvem er det som skal reise på turné? Navn på gruppe/kompani/utøver.
Hva?
- Hva slags type forestilling/aktivitet er det? (konsert, figurteater, fortellerstund osv.)
- Hva konkret er det publikum vil se på scenen?
Hvordan?
- Hvordan presenteres dette
- Hvordan skal man løse hva (oppgaven)
Målgruppe?
- Hvilke(t) klassetrinn er forestillingen beregnet på? (Det er som regel viktigere å treffe målgruppa godt enn å dekke over flest mulig klassetrinn.)
Alt annet kan utdypes under prosjektbeskrivelsen. Mange ønsker å snakke om HVORFOR i sammendraget, på bekostning av HVA. Spar heller HVORFOR til prosjektbeskrivelsen.
En vanlig bommert er å skrive mye om bakgrunn, intensjoner og metode, uten å konkretisere hva som egentlig skal skje på scenen. Her er et eksempel som skriver mye om bakgrunn, og lite om hva som skal skje:
Vår forestilling baseres på barns lek. Hvordan barns rikholdige fantasi er med på å gi liv til en historie, noe som de er eksperter på. At noe er på liksom. Dette var bakgrunnen for at vi ville lage denne forestillingen på denne måten. Vi syns at lek er veldig viktig, både for læring og trivsel, og vi ville utforske lek som en dramaturgisk inngang til dette eventyret. Dette åpnet opp for mye kreativitet og oppfinnsomme løsninger på scenen. Her kom dette med at figurene blir laget underveis og landskapet som de beveger seg i blir også konstruert.
En måte å konkretisere dette sammendraget, slik at forestillingen/idéen fremtrer mer tydelig for den som skal vurdere forslaget, kunne være slik:
Teater Eksempel viser forestillingen «Prinsesseeventyret», basert på fortellingen av Generisk Eventyrforfatter. Dette er en dukketeaterforestilling hvor dukkeførerne er synlige, og vi lager dukkene og karakterene underveis i forestillingen. Vi bruker gjenbruksmaterialer og publikum får mulighet til å se oss lage dukkene underveis i stykket. Forestillingen baseres på hvordan barns lek og rike fantasi er med på å gi liv til en historie. Hovedpersonen er en prinsesse som nettopp mistet sin mor. Hennes far, kongen gifter seg på nytt, og som i eventyr flest er ikke stemødre og stesøstre til å spøke med. Dette er et mindre kjent eventyr med en sterk kvinnelig hovedperson.
I prosjektbeskrivelsen er det rom for å få med alt av bakgrunnsstoff, informasjon og utdyping av hva forslaget er. For at det skal bli valgt er det vesentlig at de som vurderer får et mest mulig tydelig bilde av hva utøveren tilbyr: Hvordan det ser ut, høres ut, hva man gjør, osv. Teksten bør være ryddig, konsis og godt strukturert, og helst mer konkret enn poetisk. I tillegg til beskrivelsen bør det legges ved videoopptak av forestilling eller prøver – dersom du har mulighet til det.
Unngå helst å gjenta informasjon i prosjektbeskrivelsen som du allerede har gitt i sammendraget. Sørg i stedet for å gi tilstrekkelig informasjon om forestillingen til at den som vurderer kan danne seg et bilde av forestillingens ulike kvaliteter. Det innebærer som regel beskrivelser av:
- forestillingens tematikk og budskap, kunstnerisk ide og formidlingsform
- tekniske og praktiske anliggender
- hvem som er utøvere i forestillingen, og hvor de som skal på turne er bosatt til vanlig
- i hvilken grad produsent og/eller de medvirkende har erfaring med målgruppa for forestillingen
- hvorfor og hvordan forestillingen er relevant for målgruppa
- annen vesentlig informasjon som bidrar til å fremheve forestillingens kvalitet(er)
Bruk gjerne underoverskrifter for å sortere, og hold deg til ett emne per avsnitt. Forsøk å fatte deg kort og konsist.
I tillegg til prosjektbeskrivelsen er det fint om du kan formulere en kort programtekst henvendt til målgruppa, som kan brukes til innsalg, markedsføring og presentasjon av forestillingen overfor publikum.
Sammendraget bør inneholde:
- Navn på gruppe/kompani/utøver.
- Hva slags type forestilling/aktivitet er det? (konsert, figurteater, fortellerstund osv.)
- Hva skal publikum få se på scenen?
- Hvordan skal forestillingen gjennomføres?
- Hvilke(t) klassetrinn er forestillingen beregnet på?
Prosjektbeskrivelsen bør beskrive:
- forestillingens tematikk og budskap, kunstnerisk ide og formidlingsform
- tekniske og praktiske anliggender
- hvem som er utøvere i forestillingen, og hvor de som skal på turne er bosatt til vanlig
- i hvilken grad produsent og/eller de medvirkende har erfaring med målgruppa for forestillingen
- hvorfor og hvordan forestillingen er relevant for målgruppa
- annen vesentlig informasjon som bidrar til å fremheve forestillingens kvalitet(er)
Vedlegg:
- Videoopptak av forestillingen, gjerne spilt med målgruppa til stede, helst som lenke (husk å dobbeltsjekke at lenken fungerer!)
- Videoopptak fra prøver, hvis produksjonen ikke har vært spilt for publikum ennå
- Trailer og/eller bilder fra forestillingen
- Referanser, attester, anmeldelser
- CV for alle involverte (for de som skal på turne er det viktig å oppgi bosted, så vi kan beregne reisekostnader)
- Teknisk rider
Når forslaget er sendt inn, kan du sjekke status for behandlingen ved å logge deg inn i DKS-portalen. I oversikten over dine forslag vil endelig status vises når forslaget er ferdig behandlet. Det jobbes fortløpende med programmering av forslag, og DKS-enheten vil ta kontakt med forslagstiller til de forslagene som er aktuelle for kommende skoleår. Lykke til!
Nedlastbar PDF: Tips til utforming av DKS-forslag innenfor scenekunst
Se DKS for utøvere og Ofte stilte spørsmål for generell info om forslagsprosessen og behandlingstid.
Relaterte saker
Hvordan er det å turnere i DKS?
Å reise rundt på skoler i Norge med Den kulturelle skolesekken er en unik opplevelse. Vi har spurt et knippe kunst- og kulturutøvere om deres erfaringer.